gunnarHau - oppdateres hver lørdag !

Connie og familen er fortsatt her. Det er koselig, men de reiser hjem til Norge på lørdag! Da blir det litt stille og litt trist - tomt etter dem! Vi har hatt noen fine og koselige dager sammen. Været har vært fint - sol og over 20 grader hver dag. Gjestene har fått litt brunfarge!

På bildet under, som er fra Celtic Isle, hilser "Elvis Preslie" på lille Damian og Connie. Vi hadde vært på markedet på Playa Flamenca, og stakk innom her etterpå. Vi spiste hamburger og tok litt drikke, mens vi lot oss underholde av bl.a. Elvis, men også Francie boy - Frank Sinatra. Marcus benyttet anledningen til å ta seg et bad i bassenget.

Og så, på kvelden tok vi en tur til Woken ved Guardamar, hvor vi traff Christian og Sandra, som hadde holdt av plass til oss. Her var det bare å forsyne seg så mye man ville - det kostet like mye uansett. Stående bufet! Beklager at bildet ikke er skarpt, men det var noe galt med kameraet!

Esther Marie og Damian på Wok.

Både Esther Marie og Marcus er ihuga spillere. Her sitter de i leiligheten på La Calma og spiller.

Vidal Marked har som nevnt tidligere, slutta. Jeg har tidligere sagt at dette ville bli kjøpt opp og bli omvandlet til "kinasjappe". Og jeg hadde rett!! Selv om det står Euromarked, var vi inne ved åpningen den 16. mai - det var forøvrig masse folk der - så viste det seg at betjeningen bestod av bare kinesere! Så nå er det tre slike kinasjapper mellom rundkjøringa ved Punta Prima og rundkjøringen ved Alameda del Mar - på 300 meter!! Men ingen av de andre har så flotte lys som dette! Det går løpelys rundt hele bygningen - langs taket - som skifter farge og er et ganske spektakulært skue.

Internett har vært utrolig treigt hos oss på La Calma i det siste, og rett som det var fungerte det ikke i det hele tatt. Vi har også IP telefon, så den også har vært ubrukelig.  Veldig irriterende når en sitter og holder på med å overføre penger fra norsk til spansk bank, og nettet slutter å virke midt i transaksjonen!! Da lurer en jo på om det har vært en vellykket overføring eller ikke!! Nå har vi fått ny antenne (bildet under) og alt virker perfekt, og vi fikk konstatert at overføringen mellom bankene hadde gått greit.

17. mai dette året kommer til å bli preget av en hendelse som vi helst ikke ser skjer igjen. "Blåmann" trengte mer drivstoff - diesel! Men, jeg, Gunnar, tok helt feil og fylte opp med BENSIN!!!! Dette oppdaget jeg ikke før jeg hadde fylt 17 liter! Dette måtte fjernes fra tanken! Jeg ringte NAF assistanse i Norge, og etter ca. 1,5 timer kom en "grua", kranbil, tok med seg Blåmann og forklarte hvilket verksted han ville levere den. Vi måtte ta drosje for å komme dit. Vi fikk en hyggelig sjåfør, med bil som tok rullestol. Problemet var at han ikke visste hvor verkstedet lå - han fikk ikke adressen inn på GPSen. Vi rota litt rundt, men heldigvis hadde jeg mottatt telefon fra gruasjåføren, slik at taxidriveren kunne ringe ham for å forklart hvor verkstedet var. Etter en del kjøring fram og tilbake i området - Casa Grande - fant vi verkstedet. Taxi sjåføren hadde slått av taxtameteret på 15 Euro, fordi han måtte lete og kjøre unødig! Vi måtte vente ca. en halv time før bilen var klar. Og dette kostet oss 50 Euro!  I tillegg hadde vi jo også betalt 24 Euro for de 17 liter bensin vi hadde fylt på feil på bensinstasjonen, pluss ei kanne med 10 liter diesel til 20 Euro (rådyrt!!), som verkstedet kunne fylle på etter at bensinen var fjernet. Bilen ble klar og kjørbar igjen, og vi fylte på 70 liter disel - full tank - tikl 97 Euro! Jammen ble det en dyr 17. mai! Jeg har lovt at jeg ikke skal gjøre sånt mer! For det første er det dyrt og for det andre gikk mye av tiden på Norges nasjonaldag til tull og venting!

Når ikke Damian sitter i barnesetet, benytter Rufus anledningen. Her er det en trøtt hund som døser under kjøring.

17. mai ble avrundet med et herremåltid på Rancho Blanco. Her ble det biff og bacalao. Bildet under viser mor (Esther) og datter (Connie)  på Rancho Blanco.

Og Marcus trivdes her på den hvite ranchen. Han laget buketter av kaktus med blomster. Ganske oppfinnsom den karen!

Damian sitter mellom mamma og pappa. Og det manglet ikke på pommes frites!!

Damian liker kjips eller "patatas frites" som det heter på spansk!

En kjekk eldre herremann, fotografert med blitz. (Det var jammen på tide at den fungerte - blitsen altså!)


Connie og Tom Ronnie på Rancho Blanko.


OG DET VAR DET! UKA ER SLUTT OG BESØKERNE DRAR HJEM TIL NORGE! VI FORTSETTER Å SPILLE LOTTO - OG HÅPER AT DET DENNE GANGEN SKAL VÆRE VÅR TUR!!

Håper dere får en kjempedeilig uke -  FRA ESTHER MARIE, GUNNAR OG RUFUS I SPANIA!

De sa "ha det" til Rottenikken og gikk videre. Rusk ville vise Snusk flere saker. De gikk nedover mot Farrisvannet, og kom etter hvert til en stor stubbe. ?Her skal vi inn?, sa Rusk, og gikk inn gjennom et hull i stubben. ?Pass på nå, hold deg i nærheten av meg?, sa Rusk. De gikk videre inne i stubben. Det var helt mørkt, men stien virket bred og ganske slett å gå på. Snusk holdt Rusk i armen. Plutselig hørte de et skrik, og så ble det ganske lyst. Foran dem stod en ganske stor og tykk grevling. Han hilste høflig på Rusk og nikket til Snusk.  Grevlingen gikk foran med parafinlampe og viste vei. Til slutt kom de til en stor åpen hule, hvor det var massevis av seter og en scene. ?Dette er vår samlingsplass når jeg skal si noe ?, sa Rusk. ?Når jeg må si noe kongelig, ber jeg alle undersåttene møte her i Valhall, som vi sier. Dette er altså Valhall!? Grevlingen heter Grevelang, og han er vaktmester her, og holder alt i orden. Mikrofoner og spotlys osv. Han er kjempeflink til det?, sa Rusk. ?Når du får beskjed om at det skal være samling, må du komme hit?, sa Rusk ? kongen av Bøkeskogen.

De forlot Valhall og trasket videre. Denne gangen mot midten av skogen. Her var det en fordypning ? det laveste området i hele skogen. Bak en stor stein her, var det et hull. De gikk inn der.  Hullet var inngang til en hule, som gikk nedover og nedover. Etter å ha gått en nedover en stund, traff de på en spissmus, som sa hans navn var Lillebror, og at hans jobb var å passe på inngangen til kilden. ?Hva er kilden?? spurte Snusk.  Lillebror forklarte : ?Når det regner her, samler vannet seg i disse røra.? Han pekte på noen store grønne rør. ? Så blir vannet  ledet over denne sandhaugen. I sanda er det masse fine stoffer, som vannet tar til seg. Så renner det videre i nye rør og over andre sandhauger. Mange sandhauger. Min jobb er å passe på den første delen: røra du ser her, og den første sandhaugen. Så er det andre som har ansvar for andre deler av denne lange kanalen med rør og sandhauger. Det er vel til sammen omtrent 15 personer som skal passe på slik at kanalen virker som den skal!? Lillebror snakket veldig fort, slik spissmus pleier å gjøre. Nå tok han en pustepause på to skikkelig dype pust, før han fortsatte: ?Da kan du regne ut at det er 15 forskjellige sandhauger i denne vannkanalen. Vannet kommer til slutt ut nede i byen Larvik, i noe som menneskene kaller Kong Haakons kilde. Og, du kan tro på det eller la vær: vannet bruker 20 år på denne turen, fra det faller regn i bøkeskogen til det kommer fram i kilden nede i byen?. Snusk var virkelig forundret over dette, og spurte: ?Hva blir dette vannet brukt til når det renner ut av kilden?? Lillebror smilte stolt og sa: ?Det blir brukt til å lage verdens beste og sunneste drikk: Farris. Du har kanskje ikke hørt om det, men det er en drikk som selges over hele verden og er veldig populær. Jeg er stolt av å tilhøre en av dem som passer på at alt går som det skal med kilden, og at drikken Farris blir laget. Men, menneskene vet ikke at vi jobber veldig for at kilden skal få sitt vann! Hele veien fra Bøkeskogen der regnet faller, til vannet renner ut i kilden nede i byen, går det underjordiske tuneller, slik at vi som passer vannet og kilden, kan komme fram og ordne opp hvis vannet stopper opp, et rør er sprukket eller andre ting, slik at vi kan reparere.  Hvis du vil, kan jeg godt vise deg hele tunellen, men det er en ganske lang gåtur ? nesten ei mil!? Lillebror pustet fort to ganger og smilte stolt til Snusk. 

Esther Maries datter, Connie er for tida på besøk hos oss. De kom med fly fra Stavanger lørdag den 5. mai, på kvelden. Vi hentet dem på flyplassen. Det var Connie, Tom Ronny, Marcus på 9 år og Damian på 18 måneder.

Så må vi jo finne på noe gøy sammen. En av de tingene vi gjorde, var å dra til parken Rio Safari og se på alle dyrene.  Denne parken ligger på veien fra Santa Pola mot Elche. På bildet under sitter den stolte bestemora med Damian på fanget, og ved siden hennes står Marcus med en papegøye på hatten. 

Været var som vanlig kjempefint - sol og godt og varmt. På bildet under, som er tatt like før vi gikk inn i parken, ser du Tom Ronny, Connie og Esther Marie.

Mange fine dyr var det å se. Noen rovdyr, som kanskje kunne vært litt skumle og farlige om de gikk løse. Her er leopardene, heldigvis bak et sterkt gjerde. Flotte dyr, men de ville nok ha hatt det bedre om de var i sitt rette miljø, i det fri!

En indisk elefant. Indiske elefanter har mindre ører enn de afrikanske, og er ofte mer villige til å temmes. I India brukes de jo til litt av hvert: bære tømmer og som ridedyr. Da sitter folk i ei kasse som er spent fast på ryggen. Ofte er elefantene dekorert med kroner og andre flotte ting. Denne karen her har sitt eget show i parken, men dessverre fikk vi ikke poppleve dette. Grunnen var at de små barna vbar lite interessert.

Skikkelig langhornet kveg. Slapper av og tygger drøv i solsteiken. Staselige dyr!

På bildet under skal strutsefar beskytte sin frue for de skumle turistene med kamera. Han løfter på vingene og er tydelig irritert! Han er mer staselig og sort i fargen, mens hun er mer grå og noe mindre. Dette er verdens største nålevende fugler - men de kan jo ikke fly!

Nærbilde av sjefen sjøl!

Amerikansk bison. En kraftig plugg på nesten 1 tonn, men fredelig.Koser seg og spiser høy på bildet under.


Verdens høyeste dyr er giraffen. Den beveger seg med eleganse, og er et dyr alle må se opp til!

Et farlig rovdyr: krokodillen eller som den heter på spansk: Cocodrillos. Den ligger helt rolig og beveger seg altså ikke i det hele tatt. Men, dersom det skulle komme noe levende og spiselig i nærheten, skulle du ha sett noe helt annet. 

En avdelig av dyreparken inneholder husdyr. Her er Marcus og Esther Marie inne hos hønene. De kom stormende med en gang vi kom inn porten, og håpet på å få en godbit!


Marcus fikk kjøpt skikkelige peanøtter med skall. Disse dromedarene var svært interessert i denne godbiten og var ivrige og ville spise fra handa.

Så var det papegøyeshow! Her er de flotte og intelligente fuglene som opptrådte. De kunne både sykle, kjøre bil og spille basket, pluss mange andre ting. Imponerende hva dressererne klarer å få dem til å gjøre!


Det var også et flott sjøløveshow, som vi ikke fikk anledning til å ta bilder av. Sorry! Men, siden sist vi var der har det skjedd mange forbedringer med dette showet!

Det var også en "hule" som inneholdt diverse krypdyr som kveleslanger, pyton, iguaner og andre øgler. Her inne var det mørkt og ganske varmt!

Marcus og Tom Ronny lurte på om de skulle kjøre go-cards, for like ved parken - og det hørte kanskje til parken, lå det en gocardb<ane. Enden på visa var at de to tok seg en tur rundt banen i hver sin gocard. Tom Ronny hadde kjørt før og viste en imponerende teknikk og fart. Marcus kjørte nok en del saktere, men vi må huske på at det var første gang for ham!

En ferietur til solens land kan ikke være foruten en tur på stranda! På bildet under ser du Connie Helene sammen med mamma Esther Marie. Mor og datter gir hverandre en skikkelig vennskapskos! Været var flott og de bleke norske gjestene fikk jo litt farge på kroppen. Stranda, Naufragos, eller de skipbrudnes strand, ligger midt i byen Torrevieja. Her kan du ligge på stranda og få servering fra restaurantene som ligger like ved.

Damian er fortsatt ikke helt stø når det gjelder å gå. Så rett som det var falt han. Men, det gjorde tydeligvis ikke noe!

På kvelden den 10. mai, var det fiesta i Torrevieja, med fyrverkeri og massevis av folk. Det var satt opp massevis av boder hvor man kunne smake på de forskjelligste spanske retter, men det kostet. Og det var dyrere enn det normalt pleier å være på en vanlig restaurant. Mange fremmede smaker, som kanskljen ikke passet våre nordiske ganer. Men, vi prøvde da noe!

Tivoli var det også. Rodeo, hvor man skulle sitte lengs mulig på ryggen av ville (mekaniske) okser, som hoppet og vred seg for å kaste rytteren av. Tom Ronny og Marcus prl'øvde dette. Det ble en del fall, men Marcus klarte og holde seg fast lengst!  På bildet under skyter Marcus flere blinker med pil og bue, og vinner premier.

FAMILIEN BLIR HER EI UKE TIL! VI FINNER NOK PÅ FLERE TING! LØRDAG ER DET JO MARKED HER PÅ PLAYA FLAMENCA - SÅ DA BLIR DET Å TA EN TUR PÅ DET, OG SITTE VED POOLEN PÅ CELTIC ISLE ETTERPÅ!

VI ØNSKER ALLE VÅRE LØESERE EN RIKTIG FLOTT HELG OG EN OPTIMISTISK OG FIN UKE!! MÅTTE SKJEBNEN BRINGE OSS EN AV DE STORE LOTTOGEVINSTENE - ELLER EN AV DERE SOM LESER DETTE!!

HILSEN FRA SPANIAS SOLFYLTE COSTA BLANCA KYST: ESTHER MARIE, GUNNAR OG RUFUS!

 

Hvis du ikke har vært i Bøkeskogen i Larvik noen gang, skal jeg fortelle deg litt om den og hvordan det er der. For det første er det jo massevis av trær, bøketrær. Bladene til disse trea stiller seg slik at de fanger opp mest mulig sollys, slik at det er ganske mørkt og litt kjølig nede på bakken. Og så finnes det er fin restaurant der, med uteplass. De serverer god mat og drikke. Like ved denne restauranten er det en lekepark med husker og karusell. Så er det en scene der og foran den er det en åpen plass uten trær, hvor folk kan stå og se hva som foregår på scenen. I skogen er det mange stier som går på kryss og tvers. Noen av disse stiene er blitt brukt i flere hundre år, og folk og dyr, særlig hester, har tampet og gått her, slik at de har blitt litt dypere enn marka rundt. De som har greie på dette, kaller disse stiene eller veiene for hulveier. Og slike hulveier er det mange av i Bøkeskogen.  Det finnes også gravhauger her som er flere tusen år gamle. Om våren er marka inne i skogen dekket av hvitveisblomster. Det er før løvet på bøketrærne har sprunget ut!

Snusk, altså Snuskedumpen, var først framme ved scenen denne morgenen, men han måtte ikke vente lenge før Rusk kom . Rusk gikk gjennom et hull i veggen under scenen og vinket på Snusk og ga tegn til at han skulle følge etter.  Inne under scenen var det ganske mørkt og litt skummelt syntes Snusk. Han hørte også noen pustet tungt borte i et hjørne. ?Ikke vær redd Snusk, vi er blant venner?, sa Rusk, og ropte: ?Sett på lyset Rottenikken?. Og med et ble det lyst og fint. Det var faktisk en ganske fin leilighet her under scenen. I den ene kroken satt ei gammel, kjempediger rotte og gnagde på ei gulrot.  Han hilste høflig på Rusk og nikket vennlig til Snusk. ?Som du skjønner, bor Rottenikken her. Og han har en viktig jobb! For det første passer han på inngangen til skrukketrollveien, slik at ingen kommer inn til de skumle skrukketrollene. Det er en viktig jobb. Skrukketrollene er så skravlete at de kan skravle hull i hodet ditt når de setter i gang. Ingen bør gå inn her uten hørselvern!?, sa Rusk.  ?Men skrukketrollveien  er en snarvei under jorda ned til Farrisvannet, fortalte Rusk. Ekornene bruker for eksempel ofte denne veien, for de er så raske at de springer fra skravlelyden fra skrukketrolla!?

Et skrukketroll fra skrukketrollveien. 

?For det andre er Rottenikken postmester i Bøkeskogen.  Han tar seg av all post, og har postkontoret sitt i hjørnet der borte ved trerota!? Snusk så et skrivebord med noen stempler på, pluss noen konvolutter også", sa Rusk.